Taushetsplikt, avvergeplikt og meldeplikt

Det er viktig at personen som sier ifra om en alvorlig krenkelse eller et overgrep føler seg trygg på at informasjonen som blir gitt i en samtale er fortrolig, og at den som lytter har taushetsplikt. Samtidig er det viktig å vite for den som betror seg at personer som får vite om en alvorlig hendelse som bryter med etiske retningslinjer eller norsk lov alltid har meldeplikt oppover i organisasjonen.

I de fleste tilfeller vil en generell taushetsplikt om en hendelse til andre medlemmer, venner, familie og kolleger, alltid utløse en meldeplikt om samme sak til rett person i ledelsen, og noen ganger til barnevernet eller politet. Det er derfor viktig å si fra når noen betror seg om alvorlige hendelser at man ikke kan love å holde det man blir fortalt hemmelig, men at all informasjon som gis vil bli behandlet fortrolig av de som skal behandle saken.

Som frivillige i en organisasjon, som tillitsvalgt, ansatt eller leder, er det vanlig å signere en taushetserklæring. I taushetserklæringen bekrefter du at du skal holde taushetsplikten og ikke spre informasjon du får tilgang til om andre personer i organisasjonen. Taushetsplikten er en etisk forpliktelse om å holde hemmelig opplysninger du får om andre gjennom din rolle i organisasjonen. Slike opplysninger kan for eksempel være personopplysninger som familieforhold, helsesituasjon og sensitive opplysninger om privatlivet.

I en varslingssak er taushetsplikten viktig for den personen som deler sensitiv informasjon om en vanskelig opplevelse. Taushetsplikten holdes ved at de som har tilgang til opplysningene, ikke sprer informasjonen videre og at det som dokumenteres lagres på sikre måter. Slik kan den utsatte oppleve tillit og velge selv hvem som får vite hva.

I tilfeller der du får vite om forhold som gir deg mistanke om at en person utsettes for overgrep, har du meldeplikt og skal bryte taushetsplikten. På eget initiativ skal du melde ifra til barnevern eller politi når du har mistanke om, eller kjenner til, at noen utsettes for vold, eller er vitne til vold, seksuelle overgrep, foreldre som ruser seg, omsorgssvikt, kjønnslemlestelse eller tvangsgifte. Selv om plikten er på eget initiativ overfor myndigheter, innebærer den i en organisasjon ofte å melde saken til sin nærmeste leder som så vil ta saken videre utenfor organisasjonen.

Meldeplikt betyr å melde ifra videre enten innad i organisasjonen eller til en offentlig instans som politi eller barnevern, men du må passe godt på at sensitive opplysninger ikke spres mer enn det som er nødvendig. Mistankene må videreformidles til færrest mulig personer i organisasjonen.

Dersom du tror at en person utsettes for vold eller overgrep eller kommer til å bli utsatt for det, har du også avvergeplikt. Å avverge betyr å hindre eller å sørge for at noe kan skje. Det kan for eksempel være at du ser fysiske skader eller oppdager symptomer etter psykisk vold, får vite om alvorlige trusler og får mistanke om seksuelle overgrep. Det er også grunn til å reagere dersom en person viser redsel for å gå hjem eller dersom et medlem blir hentet av berusede foreldre. Du har avvergeplikt dersom du har mistanke om nært forestående eller gjennomført kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap.

Hvis du sitter på informasjon og vet at det er risiko for at et overgrep kan skje, er det straffbart å ikke forhindre lovbrudd, selv om en person etter loven har taushetsplikt. Det er straffeloven paragraf 139 som omhandler plikten til å avverge alvorlige forbrytelser. Blant de som nevnes spesielt, er voldtekt, uavhengig av alder, og seksuell omgang med barn under 14 år, og barn under 16 år.

Avvergeplikten gjelder alle og hensikten er å forhindre at forbrytelsene gjentas. Det betyr at du må melde sin bekymring til noen som fører saken videre. Det at en sak skal meldes, trenger ikke nødvendigvis å bety politianmeldelse. Politiet kan gjøre en vurdering etter kriteriene i saken og på eget initiativ gå til videre etterforskning.

Organisasjonen skal ikke melde sin bekymring til foreldrene hvis barnet kan være utsatt for overgrep av en av foreldrene. Etter loven har ikke organisasjoner meldeplikt der man kun har mistanke om at noe kan ha skjedd. Det kan likevel være lurt å innføre selvpålagt plikt i egne regler og etiske retningslinjer slik at alle mistanker meldes til beredskapsgruppen eller øverste leder. De tar vurderingen om mistanken skal meldes videre til barnevern og politiet.