Hvor går grensen mellom deg og meg?

Helt fra vi er små barn kjenner vi på grenser. Hvem får klemme deg? Hvem vil du sitte på fanget til? Hvem kan være sammen med deg på badet? Det kan være ulike grenser mellom søsken, foreldre, venner og fremmede, og grensene kan forandre seg avhengig av miljø, kultur og spesifikke opplevelser du har hatt gjennom livet.

Hvem i familien får komme tett på deg? Hvem vet hemmelighetene dine? Hvem får se deg gråte? Hvem får se deg naken? Hvem vet hva du er stolt av, hva du skammer deg over, hva du drømmer om? Og hvilke intime opplevelser du har hatt?

På samme måte som alle mennesker har en seksualitet, har alle mennesker også personlige grenser. Grenser skal beskytte oss og skiller det private og intime fra det som deles med «alle». Personlige grenser forteller noe om hva hver av oss opplever som godt eller ubehagelig. Grensene forteller om hva vi syns er fint å være med på og hva vi ikke vil tåle.

Grensene dine handler om din personlige integritet. Det betyr at når du tar valg for deg selv, er det viktig at valgene føles riktige. Hvis du bryter med det du selv opplever som riktig eller godt for deg, tråkker du kanskje over en grense. De fleste er opptatt av å ikke tråkke over andres grenser. På samme måte er det viktig å respektere sine egne grenser og handle i tråd med det som føles riktig for deg. I seksuelle situasjoner betyr det å ta et aktivt valg om hvem du vil dele hva med, hvordan du vil dele og når du vil dele.

Grenser skaper rom der du kan føle deg trygg. Når noen går over grensene dine, kjenner du det kanskje som en spenning eller som ubehag. Grensen gjør at du kan skille det som er greit og det du liker, fra det du opplever som ubehagelig. Grensene lager skiller mellom gode handlinger og handlinger du opplever som ugreie, vanskelige, vonde, truende eller ekle.

Det å vise frem hvor grensen går, vil skape trygghet både for deg og for andre som får vite om grensene dine. Det kan skape forståelse og emosjonell trygghet, kanskje også nærhet, når noen viser mer av hvem de er, ved å si noe om eller vise hva de syns er greit og hvor langt de er villige til å slippe andre til.

Seksualiteten er en del av identiteten din. Noe av seksualiteten kan du styre, for eksempel hvordan og til hvem du uttrykker deg seksuelt. Andre sider av seksualiteten kan du ikke kontrollere, for eksempel hvem du føler deg tiltrukket av og blir forelsket i. Uansett er seksualiteten din og det er opp til deg å bestemme hvem du vil ha seksuelle opplevelser med, når og hvordan du vil være seksuelt aktiv.

Å være tydelig på grenser behøver ikke å være avvisende, det kan være en måte å bli kjent, et nødvendig steg i en relasjon. Dersom du viser grensene dine og ser og lytter til andres grenser, vil du og den andre kunne stole på hverandre og tillit kan oppstå mellom dere.

Får du en kommentar på kroppen din, kan det hende du syns det var fint eller spennende, eller kanskje det gjorde deg usikker eller lei deg. Grenser kan være vanskelige å se og vanskelige å oppdage hos andre. Det er viktig at du er bevisst på at grensene likevel er der, og at du gjør det du kan for å finne ut hvor både din egen og andres grenser går.

Kjenn etter i ulike situasjoner og prøv å finn ut hvilke følelser du har. Følelsene gir deg viktig informasjon om behov som også sier kanskje også noe om makt eller om åpenhet overfor andre.

Det er ikke alltid lett å vite akkurat hvor grensen går. Det kan være vanskelige eller forvirrende å forsøke å finne ut av hva du syns er greit og hva du ikke er komfortabel med. Kanskje du vil ha sex med en annen, kanskje den andre ikke vil, kanskje begge vil, eller ingen? I en situasjon der grensene blir gjort tydelige, vil alle parter kunne stole på at man ikke krenker hverandres integritet. Seksuelle handlinger skal alltid være frivillige.

Det viktigste er å ta et aktivt valg når du er i situasjonen og kjenne deg selv og hva du syns er greit. Stol på deg selv og si nei eller gå fra situasjonen om det føles ugreit eller ekkelt. Kanskje oppleves ikke situasjonen som truende eller ukomfortabel, det kan hende at du bare ikke har lyst. Det er også i orden. Det er ikke alltid hodet og kroppen har lyst samtidig. Det er alltid ok å stoppe opp og kjenne etter.

Det kan også hende at det du syns var fint med én partner ikke oppleves like greit med en annen. Grensene kan forandre seg avhengig av situasjon, erfaringer og hvem du deler opplevelsen med. Det er ikke sikkert du kan forklare det eller forstå helt selv hva som gjør at det er sånn. Det er uansett viktig å respektere deg selv å akseptere at sånn er du. Det kan hende at situasjonen du er i blir litt klein eller rar av å stoppe opp. Det kan også hende at det blir fint av å stoppe opp og snakke litt om hva som skjer. I alle tilfeller er det viktigste at du er med på det du selv gjør og ikke setter deg selv til side fordi du tror du skylder den andre det. Å stoppe opp under sex eller å ombestemme seg er helt vanlig.

På samme måte som du har rett til å bestemme over din seksualitet, har alle andre også rett til å bestemme over sin egen seksualitet. Vi står altså alle ansvarlige for å respektere egne og andres grenser.

For å bli bevisst andres grenser kan det være greit å tenke gjennom hvordan en grense faktisk kan kommuniseres. Hvordan ville du vist at du vil eller ikke vil ha sex? Det tydeligste vil kanskje være å si nei med ord og med stemmen. Det kan også hende at du ville være å snu seg bort, ikke gjengjelde kjærtegn, vise med ansiktet og kroppen at du ikke ønsker å gå videre.

Dersom du kjenner at du vil ha sex, er det viktig å finne ut om de du har sex med også vil ha sex. Om du spør og lytter vil du kanskje få vite noe om hva som føles godt, og bli tryggere på den andres grenser. Hvis du opplever den andre som passiv eller at den andre ikke gir noe respons på berøring eller initiativ, bør du sjekke at det dere gjør føles greit for begge. Å utsette noen for noe ubehagelig kan være skadelig selv om det ikke var ment vondt.